Hva vi tror og lærer
1. Vi tror Bibelen er Guds ord.
2. Tim. 3:16: Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring
og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd.
John 17:17: Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.

2. Vi tror på en treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
1. Mos.1:26: Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde
av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet
og alle ville dyr, og alt krypet som det kryr av på jorden.»
Matt 28:19: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til
Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det
jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

3. Vi tror at Jesus, Guds sønn, er eneste veien til frelse og evig liv.
Rom 10:9-10: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er H erre, og i ditt
hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet
tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
John 1:12: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de
som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje, men av Gud.

4. Vi tror de som har kommet til personlig tro på Jesus skal døpes i vann med
full neddykkelse.
Mark.16:16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror,
skal bli fordømt.
Rom. 6: 3-4: Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til
hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til
døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kistus ble reist opp fra
de døde ved Faderens veldige kraft.

5. Vi tror at alle kristne skal tilhøre en lokal menighet. Her skal de undervises,
trenes og læres opp til sin tjeneste: å vinne mennesker for Gud.
Hebr.10:25: Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som
noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye som dere ser
at dagen nærmer seg.
Ef. 4:11-16: Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter,
noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til
tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på
Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er
fullvoksent og har hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umyndige
småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust
av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende
knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til
ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt
sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den o ppgave hver enkelt har fått tilmålt,
så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet

6. Vi tror på de nådegaver og tjenestegaver som omtales i Det nye testamente,
og at alle kristne kan oppleve dåpen i Den Hellige Ånd og gjennom dette bli
utrustet og dyktiggjort i tjenesten for Herren.
Matt. 3:11: Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter
meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han
skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.
1.kor 12: 7-11: Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det
gode. For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å
formidle kunnskap, én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får
nådegaver til å helbrede, og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale
profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en
annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut
sine gaver til h ver enkelt slik han vil.

7. Vi tror alle kristne er kalt til å leve et hellig liv og bære frukt som er
omvendelsen verdig.
Gal 5:22: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet,
godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.

8. Vi tror på overnaturlig helbredelse, tegn og undergjerninger, ved at
9. Gud griper inn på samme måte som i evangeliene og Apostlenes Gjerninger.
Hebr.13:8: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.


9. Vi tror at Jesus kommer tilbake for å hente de troende til himmelen,
(bortrykkelsen) for deretter å opprette et tusenårig fredsrike på jorden, og
deretter dom og en ny himmel og ny jord.
1.Tess.4:1-17: Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er
sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om
Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som
er sovnet inn, sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi
som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke
komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, når erkeengelen
roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de
døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli
rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi
være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse
ordene!
Se også Åp. 20 og 21

10. Vi tror nattverden praktiseres som et samfunns- og minnemåltid.
1.kor. 11:23-29: For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere:
I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa:
«Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok
han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver
gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» For hver gang dere spiser
dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han
kommer. Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør
derfor urett mot Herrens kropp og blod. Enhver må prøve seg selv og så spise av
brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker uten å tenke på at det
er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.


11. Vi tror det er etter Guds ordning og vilje å gi ti prosent av det en tjener
til Guds rikes arbeid gjennom menigheten.
Mal. 3:10-12: Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus,
og prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne
himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt m Jeg vil skremme
gresshoppene bort fra dere, så de ikke ødelegger grøden på marken; frukten
skal ikke slå feil på vintrærne i hagen, sier Herren, Allhærs Gud.
Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige, for da har dere et ønskeland,
sier Herren, Allhærs Gud.
Matt 22:21: «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva
keiserens er, og Gud hva Guds er.»
1. kor.16:2: Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv
legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal
begynne når jeg kommer.
2.kor 9:6-9: Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og
den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det
han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker
en glad giver. Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og
under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.
For det står skrevet:
Han strødde ut og ga til de fattige,
hans rettferd skal alltid vare.

En hellig handling

Dåp i vann er en hellig handling og skal skje med verdighet, til Herrens ære og til glede for alle som er tilstede.

Døperen Johannes praktiserte dåp i Den gamle pakt, i en overgangsfase. Johannes døpte jøder som ble omvendt etter å ha hørt prekener av ham. De bekjente sine synder og ble døpt. Senere ble alt forankret i Kristi forsoning, det gjelder også nattverden.

Slik skulle de forberede seg til Messias komme.
Jesus ble døpt av Johannes, selv om han ikke trengte dåp. På den måten ville Jesus offentlig innvie seg til sin tjeneste for Gud i denne verden, og være solidarisk med sitt folk.
Da Jesus ble døpt, proklamerte Gud selv at Jesus er Guds sønn ved at himmelen ble åpnet og Ånden selv kom ned og ble værende over Jesus. Åndens kraft ble kjennetegnet på Jesu virksomhet.
Jesus befaler sine etterfølgere og medarbeidere å forrette dåp.
Misjonsbefalingen:
«Og Jesus trådte fram, talede med dem og sagde: Meg er given all makt i himmelen og på jorden. Gåer derfor hen og lærer alle folk, og døber dem i Navnet Faderens og Sønnens og Den Hellig e Ånds, og lærer dem å holde alt det jeg haver befalet eder. Og se, jeg er med eder alle dage inntil verdens ende.»
Matt. 28, versene 18-20. Bibelutgave fra 1860

Døpt til Kristus
‹For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde.› Kol. 2,12
Dåpen sammenlignes med begravelse og oppstandelse. Vi blir døpt til Jesu Kristi død - og oppreist med ham for å vandre i et nytt liv.
Ordet dåp betyr neddykkelse. Hele legemet senkes under vann og reises opp. Døperen Johannes døpte i elven Siloa, fordi det var meget vann der.
Dåp i vann med full neddykkelse er en bekjennelseshandling.
I den første kristne tid markerte dåpen en overgang til kristendommen, og et brudd med fortiden. Det å bli Kristus-troende, og det å la seg døpe i vann, var ett og det samme.
Dåpen var en offisiell stadfestelse på at den troende gikk inn i et personlig disippelforhold til Frelseren. Og per sonlig tro er i Det nye testamente en absolutt betingelse for dåp.
Mark 16, 15-16: «Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.»
Galaterne 3,26: «For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.»
Ikke ved lovgjerninger eller prestasjoner, men i kraft av troen på Jesus.
Dåpen kan stadfeste troen, men erstatter den aldri. I NT finner vi en klar rekkefølge: Forkynnelse, tro, dåp.
Efeserne 4,5-6: «...én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.»
Først kommer Herren, så troen på Herren og deretter dåpen i troen på Herren.
Det samme er tilfelle i enhver misjonssituasjon.

En lydighetshandling
Lukas 7, 29-30: Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes. Men fariseerne og de lovkyndige lot seg ikke døpe av ham og viste Guds plan fra seg.
En bevisst og villet handling: «De gav Gud rett og lot seg døpe».
Det handler det om fortsatt, selv om dåpen har skiftet litt karakter. Johannes døpte idet de bekjente sine synder. Vi bekjenner dem i forkant og lar oss døpe til Kristus.
Dåpen er ikke uttrykk for en prestasjon, men heller en kapitulasjon. En hel og full overgivelse til Jesus Kristus: «Vi vil følge deg, vi vil følge deg…»
Rom. 6,2-4: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden. for at vi skulle leve det nye livet, likesom Kristus ble reist fra de døde ved Faderens veldige kraft.»

En god samvittighetspakt
1. Pet. 3, 20-22: «Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker - i alt åtte - frelst ved vann, det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser der e. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse - han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt.
Motbilde: Det var ikke vannet i seg selv som frelste Noah og hans familie, men arken som ble holdt oppe av vannet. Dette skilte dem - og frelste dem - fra den jord som gikk under i syndfloden. Flommen ble for Noah som en dåp, slik Rødehavet senere ble det for Israel.

En gledeshandling
Ap.gj. 8,33: «Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»
Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannen, både Filip og hoff mannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise.»
I Ap.gj. 10, 47-48 står det om Peter i Kornelius hus: «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå bad de ham bli hos dem noen dager.»
De ble ikke støtt eller fornærmet, men ønsket at han skulle bli der litt til.
Kjell Hagen
 
Hvorfor praktiserer vi barnevelsignelse?  
 
 
Barnevelsignelsen har sitt forbilde i beretningen i Mark. 10, 13-16.
Jesus og barna
De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Etter at Jesus hadde talt om ekteskapets viktighet, begynte foreldrene å bære barna sine til Mesteren. De hadde nok skjønt litt mer, nemlig at barna deres så tidlig som mulig trengte å få oppleve Jesu godhet og nærvær. Det skjønte ikke disiplene, som opptrådte avvisende. Men de ble satt på plass! Jesus tok smårolligene inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. Også evangeliene etter Matteus og Lukas har med denne viktige hendelsen. Vi velsigner barnet i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Det at de bar ba rna til Jesus røpet også foreldrenes holdning. De ville at barnet deres skulle få lære hvem Jesus er. Et viktig valg på alle måter. Barnet skal opplæres i den kristne tro, det skal undervises og ivaretas på beste måte. I en verden der mange ulike interesser påkaller barnets oppmerksomhet.
Foreldre og øvrig familie vil i fellesskap slå ring om barnet. Be for det, veilede og være gode forbilder.
Det samme gjelder menigheten. Vi ønsker å ta vårt ansvar gjennom forbønn, omsorg og gode kristne tilbud til barnet i oppveksten. For Guds rike hører slike til.
Men barnevelsignelsen er også en takkens og gledens stund over et nytt skudd på familietreet. Vi trenger slike merkedager i livet. Vår takk går i første rekke til vår himmelske Far. «Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn fra ham.» Salme 127, 3.
Barna har en bred plass i Bibelen og naturligvis også i menigheten. Barna bygger opp familien, slekten, samfunnet, nasjonen.
Kjell Hagen



« tilbake

Kalender









Spalte
Velkommen til Betelkirken!
Vi holder til i Nes på Romerike, med postadresse 1929 Auli. 
Menigheten var før mer kjent som Betel, Haga. Menighetsbygget ligger ved et veikryss vis á vis det gamle teglverket.
 
 
BETELKIRKEN Haga / Auli
Postboks 32 1929 Auli
Kontonr.: 1321 07 02371
 
Byggekonto: 1321.63.03843 
 
Misjonskonto: 1321.62.42550
 
Betel er nå registrert i Frivillighetsregisteret og Grasrotandelen. Organisasjonsnr.: 00871 484872

 
 
LEDERRÅDET:
Kjell Hagen
Mobil: 901 75 802
 
Egil Hovland
Mobil: 415 60 956
 
Arne Udnesseter
Mobil: 950 46 850
 
Elisabet Line Nergård
Mobil: 916 27 598
 
David Trobe
Mobil: 452 84 678
 
Andreas Wennemo
Mobil: 908 22 159
 
Misjonsrådet:
Thordis Lecomte
Mobil: 413 37 081 
 
Formiddagstreff:
Mari Henningsen
Mobil: 908 91 248
 
Ungdomsarbeid:
Fred David Trobe
Mobil: 452 84 678

 
Barnekor:
Ann-Helen Amundsen
Mobil: 990 30 968
 
Junior / familiearbeid:
Bente Wennemo
Mobil: 952 18 783
 
Seniormusikken 
Grete Schau
Mobil: 908 68 488
 
Utleie av Betel:
Grethe Hagen
Mobil: 913 50 949
 
 
 
 
 
 


(C:) 2008 Betel, Haga, 1929 Auli, Webløsning: Wsoft, Webmaster: Kjell Hagen
 
 
 

Antall besøk: 30532